I dette kapitlet skal vi lære om Martin Luther og den betydning han fikk for de store endringene som kom både i det kirkelig og det politiske liv i Europa.

Kompetansemål:

• Elevene skal kunne redegjøre for viktige begivenheter i Luthers liv, det sentrale innholdet i hans kritikk av kirken og hva som stod sentralt i hans forkynnelse og undervisning.

Noen avgjørende opplevelse og spørsmål

Været var trykkende en julidag i 1505. En ensom vandrer trasket langs en støvete vei i utkanten av Stotternheim, en landsby i det tyske området Sachsen. Han var kortvokst og hadde klær som var vanlige for studenter på universitetet.

Plutselig kom det et kraftig tordenvær med regn og vind. Et lyn slo den unge mannen i bakken. Han trodde det var Gud som var etter ham, og ropte ut i skrekk:

«Hjelp, sankt Anna! Jeg vil bli munk.»

Den unge het Martin Luther og meldte seg like etter for å love et liv for troen og kirken, å leve ugift og i fattigdom. Han ofret seg for å være lydig mot lederne i klosteret. Augustiner-ordenen heter gruppen han sluttet seg til, og de var kjent for å være strenge. Denne ordenen ville ha en alvorlig kristendom, og munkene skulle være helt ut lydige mot paven. De flinkeste munkene fikk lov å studere ved universitetet, og det passet godt for Luther, siden han hadde gode evner og allerede var student.

Foreldrene hadde nok ønsket at han studerte jus, for da kunne han fått et godt betalt arbeid i statens tjeneste. Han hadde begynt på universitetet bare 17 år gammel etter fullført latinskole og en god tid som elev. Men lynnedslaget da han var 22 år gammel, ga livet hans en ny retning.

Luther hadde en sterk frykt for Gud. Han prøvde å gjøre så mye godt han kunne, slik at Gud kunne godta ham. Han fastet, ba og bekjente synder for presten. Han var mye flittigere enn de andre munkene. Men var han likevel god nok? Elsket han Gud og mennesker slik som han burde? Han følte han var under Guds dom, og at Gud ville vise ham bort på grunn av alle syndene hans.

Bilde: Wikimedia Commons

Det viktige spørsmålet for ham var: «Hvordan kan jeg finne en nådig Gud?»  Han syntes ikke han klarte å angre nok på syndene sine.

I 1507 ble Luther viet til prest, og fem år senere var han professor ved universitetet i Wittenberg. Oppgaven var å undervise om Bibelen, særlig fra Salmenes bok og Paulus sine brev.

Han grublet mye på uttrykket ´Guds rettferdighet´. Det måtte vel bety en egenskap ved Gud, og at han dømte menneskene etter hvor rettferdige de er. Men en kveld, trolig i året 1513, gikk det opp for ham at Guds rettferdighet måtte bety den rettferdigheten Gud gir, ikke den han krever. Frelsen er derfor en gave som menneskene bare kan ta imot. Dette kalles gjerne Luthers «tårnopplevelse».

Han forteller selv:
Jeg lengtet sterkt etter å forstå Paulus’ brev til Romerne, og ikke noe sto slik i veien som det ene uttrykket ´Guds rettferdighet´. For jeg tolket det som den rettferdighet som hører til Gud når han er rettferdig og handler rettferdig ved å straffe de urettferdige … Natt og dag tenkte jeg på dette til … jeg grep den sannheten at Guds rettferdighet er den rettferdigheten hvormed – ved nåde og ren barmhjertighet – han rettferdiggjør oss ved tro. På grunnlag av dette følte jeg at jeg ble gjenfødt og fikk gå gjennom åpne dører inn i paradiset. Hele Skriften fikk nå ny mening, fordi tidligere hadde Guds rettferdighet fylt meg med hat, men nå var det for meg så godt at jeg ikke kunne uttrykke det. Dette avsnittet fra Paulus ble en port til himmelen for meg.

De 95 teser og avlatshandelen

Alt ble ikke forandret med en gang. Men gradvis begynte Luther å tenke at kirken ikke forkynte klart nok om nåden. I stedet var kirken opptatt av å selge avlat til inntekt for byggingen av Peterskirken i Roma. Ikke bare Luther, men flere andre kirkeledere reagerte på at spørsmålet om Guds tilgivelse av syndene ble et spørsmål om penger.

Da dette misbruket toppet seg allehelgensdagen 1517, sendte Luther et brev, ja, han slo det også opp som en plakat på kirkedøren i Wittenberg. I 95 setninger pekte han på ting som han mente burde reformeres i kirken. Egentlig var det ment som et utspill for at lærde mennesker kunne diskutere emnene. Men det var såpass mye som lå og ulmet, at alt fikk større omfang enn først tenkt.

Dette ble startskuddet på det vi kaller reformasjonen. For Luther reiste jo egentlig tvil om kirken gjorde det rette, og om den lærte rett om frelsen. Bak dette igjen måtte spørsmålet melde seg: Har paven rett? Står Bibelen over paven?

Luther hadde skrevet på latin, men setningene hans ble oversatt til tysk, og snart var han en berømt mann. Folk var glad for at noen kritiserte avlatshandelen, som var altfor dyr for fattige mennesker. Det ble hva vi kaller en polarisering – folk ble mer markante og radikale på begge sider. Mange var enige med Luther, og andre var meget kritiske.

Paven fulgte med på det som skjedde, og ville ha Luther til Roma for å svare for seg. Men Fredrik den vise av Sachsen ville ikke miste en god professor, så han fikk paven til å godta at Luther kunne forhøres i Tyskland. Der diskuterte Luther med en kardinal, og det ble klargjort at Luther mente både paven og kirkemøter kunne ta feil. Paven lyste ham derfor i bann i et spesielt brev. Luther brant brevet, og dermed var han utstøtt av Romerkirken. Nå var det begynt å brenne under føttene hans. Kom han til å bli brent på bålet, som Johan Hus noen år før?

Luthers innflytelse

Bilde: Wikimedia Commons

Noen tror at det viktigste Martin Luther gjorde, var å sette opp en plakat på kirkedøren i Wittenberg. Der protesterte han på feil innen datidens kirke, og han formulerte det som 95 setninger.

Men Luthers innflytelse skyldes en bred og omfattende virksomhet. Han forkynte i kirken. Han underviste studenter. Han skrev mange bøker. Han oversatte Det nye testamente til tysk på 11 uker. Det ble tusenvis av sider. I dag vil vi synes det er en enorm jobb bare å skrive av alt han skrev. Likevel fikk han tid til å be til Gud en time eller to hver eneste dag. Jo mer travelt han hadde det, dess mer følte han at han måtte be.

Riksdagen i Worms i 1521

Paven var ikke fornøyd med bannlysningen av Luther. Han krevde at den nyvalgte keiseren, Karl V, skulle lyse ham fredløs. Luther ble kalt inn for keiseren og andre politiske ledere. Det var i april 1521, og møtet ble kalt Riksdagen i Worms. Lederne i kirken sa at Luther underviste en falsk lære, og de ville helst at han skulle få dødsstraff. En gammel ridder skal ha sagt: «Lille munk, jeg liker de skrittene du tar, men verken jeg eller noen av krigervennene våre vil gjøre som du.»

Martin Luther var altså en ubetydelig munk av Augustiner-ordenen. Han hadde sjokkert hele kristenheten ved å si at vi ikke i alle ting trenger å bøye oss for pavens autoritet. Nå gjaldt det livet.

Det ble et høydepunkt under høringen da Luther sa: «Jeg godtar ikke pavers og kirkemøters autoritet, for de har ofte motsagt seg selv. Samvittigheten min er bundet av Guds ord. Jeg kan ikke og jeg vil ikke tilbakekalle noe av det jeg har skrevet, for det er verken rett eller trygt å gå imot sin samvittighet. Gud hjelpe meg, Amen.»

Hvorfor var Martin Luther så farlig? På mange måter var det et spørsmål om makt. Kirken hadde fått stor innflytelse både når det gjaldt økonomi og styre av samfunnet. De rike kunne kjøpe seg embeter i kirken. Kirken fant at det var lurt å selge avlat (syndstilgivelse) for penger, og slik kunne de få midler til å bygge store katedraler. Også den katolske kirke har senere innrømmet at det var mye maktmisbruk og kritikkverdige forhold på denne tiden. Men der og da var det ikke lett å godta en opprører og selvstendig tenker som Luther.

Luther og familien

Bilde: Wikipedia

Martin Luther skulle egentlig leve som ungkar, for munker fikk ikke lov å gifte seg. Men han fant at dette forbudet ikke stemte med Bibelen. Derfor giftet han seg med en nonne som hadde flyktet fra et kloster, Katarina von Bora. De fikk mange barn sammen.

Luther ble veldig oppmuntret av barna sine. Han visste at andre som ville reformere kirken, hadde fått dødsstraff. Når han var aller mest engstelig, snakket han med barna og fikk trøst og inspirasjon fra dem. En dag så han på den lille sønnen Martin som satt på morens fang. Han sa: «Lille Martin, fiendene dine er paven, biskopene, hertug Georg, Ferdinand og djevelen. Men her er du – uten å bekymre deg.» Dermed skjønte Luther hvor dumt det var å være bekymret. Han skrev senere: «Gud har gjort barna til våre lærere.»

Skriften alene

Bilde: Wikipedia

Når en ikke kunne stole på paven eller kirkemøter, hva kunne en da stole på? Luther svarte: Bibelen, Den Hellige Skrift. Dette mente han ikke var noe nytt, men noe som kristne alltid hadde bygd på. Som bibellærer mente han naturligvis at Bibelen måtte leses med forstand og tolkes ut fra det Jesus lærte. En kan ikke ta enhver setning fra Bibelen og gjøre den til lov for de kristne. Alt må forstås ut fra evangeliet og Guds kjærlighet, slik vi har lært den å kjenne gjennom Jesus. Men når det ligger til grunn, er Bibelen tilstrekkelig for oss, den inneholder det vi trenger å vite om frelsen, og den er klar i alle spørsmål som har med rett lære å gjøre.

Luther likte ikke at en begynte å snakke om en luthersk kirke. Selv mente han at han hadde holdt seg til den ene sanne kirke hele veien, men at det var kirken på den tiden som hadde lagt til mye som ikke stemte med Bibelen. Hvor står det skrevet at en kan kjøpe avlat? Hvor står det skrevet at Gud ser ekstra velvillig på dem som går i kloster? Hvor står det skrevet at nattverden er et offer vi bringer til Gud, til nytte for levende og døde? Hvem har sagt at vi skal dyrke helgener og stole på at de ber for oss?

Listen ble etter hvert lang. Andre hadde også påpekt slike ting. Det som gjør Luther så annerledes, var at han forkynte så sterkt frelse ved nåde alene og ved troen alene. «Fra denne artikkel kan man ikke vike eller gi etter, om så jord og himmel faller,» sa Luther på sin bestemte måte.

Lov og evangelium

Han var også opptatt av noe annet. Vi må skjelne mellom lov og evangelium i Bibelen. Loven er slike ord som krever noe av oss, som befaler noe, ord som anklager og dømmer oss for at vi ikke er gode nok. Slike ord er viktige og gjør oss ydmyke, og vi skjønner at vi trenger en frelser. Da har vi noen andre ord som gir uttrykk for evangeliet. Evangeliet er budskapet om at Gud er nådig for Jesu skyld, at vi kan ta imot frelsen som en gave. Det gir trøst og håp. Jeg kan stole på Jesus og tilgivelsen hans, også når jeg ikke klarer å leve som jeg skal.

Det at Luther påpekte forskjellen på lov og evangelium var virkelig noe nytt , men det han forkynte bygger klart på Bibelen, spesielt på Luther hadde funnet i salmene og hos Paulus.

Det var ingen tvil om at Luther var en kirkens mann. Men han tenkte ikke bare på kirken som en maktstruktur og et ytre apparat. Kirken er fellesskapet av mennesker som ved troen hører Jesus Kristus til. Vi kjenner dem ved at de hører på hyrderøsten, de holder seg til det Jesus forkynner og lærer.

Disse troende hører til det allmenne prestedømme. Prestene i Det gamle testamente skulle ofre til Gud, undervise folket og be. I tiden etter at Jesus kom og opprettet sin menighet, kan alle som tror, ofre seg selv som et takkoffer til Gud, vitne for andre og be direkte til Gud.

Katekismen

Det hadde vært mye uvitenhet i middelalderen. På femtenhundre-tallet ble skolene bedre. Boktrykking gjorde at lesestoff ble mer utbredt. Det lå til rette for at flere kunne lese og lære. Luther var ivrig for at barn og unge måtte lære mer om den kristne troen. Han ville at alle gutter og jenter måtte få gå på skole. Det ble ikke gjennomført i hans tid. Derfor satset han på hjemmene. Han ville at fedrene selv skulle lære barna om kristendom.

Først fikk han laget sju plakater til å ha på veggen. Men det var mer praktisk å ha stoffet i bøker. Slik ble Luthers katekismer til. Egentlig skrev han to. Den store katekismen var til hjelp for lærere og prester. Den lille katekismen skulle brukes i hjemmet.

Katekismen ble grunnlaget for all kristendomsopplæring i den lutherske kirken. Den består av seks deler: Budene, troen, Fadervår, dåpen, nattverden og skriftemålet. Gjennom mange hundre år lærte barn katekismen utenat.

Den augsburgske bekjennelse

Under et riksmøte i Augsburg i 1530, skulle lutheranerne, eller protestantene som de ble kalt, få forsvare sitt syn overfor keiser Karl V. Han ville prøve å få protestantene til å endre sitt syn. Luther var fortsatt fredløs, så han kunne ikke reise dit selv. I stedet skulle hans lærde venn, Philip Melanchton, forsvarte protestantenes lære. Forsvarsskriftet er siden blitt kjent som Confessio Augustana (CA) og er fortsatt bekjennelsesskrift i Den norske kirke.
Keiseren ville prøve å stanse reformasjonen med makt, men kom i krig med tyrkerne og trengte støtte til den. Dermed fikk reformasjonen fortsette, og Tyskland ble delt mellom katolikker og protestanter.

Hva husker du?

• Hva førte til at Luther fikk en ny retning i livet?
• Hvorfor ropte Luther på St.Anna da han ble redd for å bli drept?
• Hva var det store spørsmålet Luther grublet på fra han var ung?
• Hva var det Luther oppdaget og som ble så viktig for ham?
• Hva betyr det å bli lyst i bann?
• Hva står sentralt i Luthers lære?

Publisert med tillatelse © NLA Forlaget