Du har tidligere hørt uttrykket kulturoppdraget. Bibelen lærer oss at hele Guds skaperverk er en gave fra Gud som vi mennesker har fått for å ha nytte og glede av det. Gud har bedt oss ta vare på skaperverket og utvikle det videre. Det er dette som kalles for kulturoppdraget. Men hva betyr egentlig kultur?

Det kommer an på hvem du spør. Noen vil svare: Kultur – det er teater og bøker og kunst og ballett og slike ting.

Andre vil svare annerledes: Kultur er alt det vi mennesker gjør for å forbedre og utvikle det vi har her på jorda. For eksempel: norsk kultur er alt vi nordmenn har tenkt med hodet og gjort med hendene gjennom tidene, og som er med og gjør oss til det folk vi er i dag. Det gjelder selvsagt ting som folkeviser, hardingfele, bunad og brunost. Men like mye gjelder det bibelcamping, boreplattformer og IT-teknologi. Alt dette er deler av hva vi kan kalle norsk kultur.

To ulike forklaringer; hvilken er rett? Begge to – på hver sin måte. Når vi bruker våre evner på områder ut over det rent matnyttige, som for eksempel litteratur, musikk, kunst, vitenskap osv, kalles altså dette kultur. Denne kulturforklaringen kalles gjerne den smale kulturforståelsen. Noen kaller dette ’finkultur’.

Det som kalles den brede kulturforståelse, handler om alt som er skapt eller gjort av mennesker. Det omfatter både materielle verdier og det vi tenker; det dreier seg om språk, holdninger, skikker og ferdigheter. Ja, egentlig inneholder kultur i den brede betydningen alt som tar sikte på å skape trivsel, glede og livsinnhold for menneskene.

Dermed blir kultur alt det vi mennesker har ’gjort noe med’. Gud skapte naturen som et råmateriale som mennesket kan arbeide med, leke seg med og bruke. Når vi gjør det, skaper vi kultur.

Da mennesket fikk kulturoppdraget av Gud, omfattet det både den smale og den brede betydningen. Kultur er noe positivt som Gud vil vi skal være opptatt av. Vi finner mange eksempler på det i Bibelen.

Hvem var det som fant på at det trengtes gullsmeder og treskjærere? Les i 2 Mos 31,1–5 om det:

 Herren sa til Moses: Jeg har kalt Besalel, sønn av Uri, Hurs sønn, av Juda stamme, og fylt ham med ånd fra Gud, med visdom, innsikt og kunnskap og med evne til alle slags håndverk, så han kan tenke ut og lage kunstferdige arbeider i gull, sølv og bronse, slipe steiner til innfatning, skjære ut i tre og utføre alle slags håndverksarbeid.

Kulturen har vært en kilde til glede og livsutfoldelse for menneskene. Men for de kristne har den også noen ganger skapt problemer i forhold til troen. Kultur har iblant blitt forbundet med noe negativt, med synd og frafall fra Gud. Dette har ført til at kristne fra tid til annen har isolert seg i forhold til verden omkring.

Andre minner om at Guds ord sier vi skal leve midt i verden, slik israelittene fikk beskjed fra Gud om å gjøre da de var i fangenskap i Babylon (se Jer 29,4ff). Og Jesus ber til sin Far om at han ikke skal ta de kristne ut av verden, men bevare dem fra det onde (Joh 17,15). Til dette svarer andre igjen at Guds ord også sier at man ikke skal la seg prege av denne verden (Rom 12,2).

Hva slags forhold skal vi da ha til kulturen som kristne? Det er viktig å huske på at også kulturen har en positiv og en negativ side. Det skyldes at alt det vi mennesker tenker og gjør, også er preget av at vi er syndere. Vi kan ikke få til noe som er feilfritt og fullkomment så lenge vi er her på jorda. Men er det ikke slik at vi mennesker er skapt i Guds bilde? Regnes vi ikke i Bibelen som den aller beste delen av Guds skaperverk? (Sal 8; Heb 2,6–9). Der beskrives vi ganske fenomenalt:

Sal 8,4–7 Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det? Du gjorde ham lite ringere enn Gud og kronet ham med ære og herlighet. Du gjorde ham til herre over dine henders verk, alt la du under hans føtter.

Det må da vel bety at mye av det kulturelle vi mennesker skaper, er veldig bra? Ja, og det betyr at både kristne og ikke-kristne kan komponere god musikk, finne bedre måter å bekjempe fattigdommen på og utvikle mye mer effektive potetskrellere. Vi kristne skal være blant de første til å fremme en positiv holdning til kulturen, fordi det er Guds skaperverk vi arbeider med og ’kultiverer’.

Det er altså ikke noe enkelt svar på hva slags holdning vi som kristne skal ha til kulturen. Den kan være både en flott gave og en truende fare. Vi er nødt til å prøve kulturens mange sider og finne ut hva som er bra og byggende. Samtidig må vi være oppmerksomme på de sider ved kulturen som kan være negative, både åndelig sett og når det gjelder menneskelivet. Guds ord sier at vi skal ’prøve alt – og holde fast på det gode’, 1 Tess 5,21. Det høres jo greitt ut. Iblant kan det likevel være litt vanskelig.

Kristnes forhold til idrett og de konflikter det iblant kan skape, er bare ett eksempel på mulige kollisjonsproblemer med kulturlivet. Idrett er en viktig og positiv aktivitet vi gjerne vil støtte. Men vi vil også gjerne fremme kristent ungdomsarbeid. Hvem skal vike når de holder på å krasje?

Iblant ser vi at en del av den verdipåvirkning vi utsettes for gjennom ulike sider av kulturen, truer viktige verdier vi kristne står for. Litteratur og media formidler iblant en materialistisk og sløsende livsstil. Bibelen utfordrer oss til å være nøysomme, se 1 Tim 6,6. Enkelte sider ved kulturen fører med seg rasistiske holdninger og en nedvurdering av innvandrere. Det protesterer vi som kristne kraftig imot. Bibelen sier vi skal elske de fremmede iblant oss og innflytterne; 5 Mos 10,19 er glassklar her. Såpeserier og reality-TV fremmer ofte normer på det seksuelle og medmenneskelige området som Bibelen tar sterk avstand fra. Her heiser de kristne frimodig flagget for mye bedre holdninger og verdivalg. Idretten blir iblant så pengestyrt, og så preget av elitetenkning, personfokusering og prestasjonspress at det truer viktige kristne verdier.

De som advarer mot å være for åpen i forhold til kulturen, sier: Hvis du får et sinn og en livsførsel som begynner å stenge for Gud, kan det hindre deg i å nå fram til Guds rike. Mye i vår tids kultur kan dra oss bort fra Gud. Vi må være forberedt på kanskje å kutte ut noen sider av kulturlivet for å kunne bevare et friskt og sterkt åndelig liv. – Noen steder i Bibelen understreker klart en slik måte å tenke på:

1 Joh 2,15–16 Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Faderen i seg. For alt her i verden – sanselig begjær og øynenes lyst og hovmodig skryt på grunn av rikdom – det er ikke av Faderen, men av verden.

Matt 16,24 Deretter sa Jesus til disiplene: «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg.»

Andre legger hovedvekten på de positive sidene ved kulturen. Den kristne frihet gir oss mulighet til å ta del i alt som er positivt og byggende i kulturen. Dessuten er det en stor utfordring for oss kristne å prege kulturlivet med våre holdninger og måter å tenke på. Flere steder i Bibelen gir grunnlag for en slik positiv tenkning:

Fil 4,8 For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det!

1 Tess 5,21 Prøv alt og hold fast på det gode.

I samfunnet omkring oss endres stadig synet på hva som er ‘det gode’. Grenser flyttes hele tida, og kristen tro og etikk er som regel ikke førstevalget for dem som leder an i utviklingen. Det kan også oppleves ganske sært å avvise det de fleste andre godtar. Men fra tid til annen må vi være forberedt på det.

Selv om mange sider ved kulturen er ’nøytrale’ i forhold til mitt åndelige liv, er det likevel viktig at jeg spør: Fører dette meg bort fra Gud, eller nærmere ham? Er dette nedbrytende eller oppbyggende? Svaret er sjelden raskt og selvsagt – verken i den ene eller andre retning. Vi må selv ta ansvar for å svare. Og samtidig vise respekt for kristne som kommer til andre svar enn vi selv gjør (les Rom 14,1 om dette; raushetsvers).

 Hva husker du fra dette kapitlet?

---

Hva mener du om dette?

Publisert med tillatelse © NLA Forlaget