Dette kapittelet «Tro som bærer- Etikk» tar for seg tanker om framtiden. Hva tenker egentlig ungdom i dag om framtida? Hva slags forventninger har de – hvis de har noen? Er de mest opptatt av seg selv eller av andre? Er de pessimistiske eller optimistiske?

Kompetansemål:

  • Elevene skal kunne gjøre rede for sentrale sider ved det kristne håp, ondskapens opphør og et fullkomment liv i et nytt skaperverk.

Lykken er en okse   

–Jeg håper å kunne få meg en okse når jeg blir større. Eller helst tre–fire.

Det er Lahisoa Philip på 16 fra Nanarena, en liten by i regnskogen på Øst-Madagaskar, som sier dette når jeg spør hva han tenker om framtida, hva slags planer han har. Han er allerede god til å kjøre farens okser, både når de pløyer rismarkene, og ikke minst når de har okseløp.

–Og så skulle jeg ønske vi kunne få skole her i landsbyen, legger han til. Han har ennå ikke lært å lese skikkelig. I tillegg tenker han på noe annet. Når han og de åtte søskene hans skal dele rismarkene familien har nede ved elva, blir det ikke mye på hver. Hvordan kan han få skaffet penger nok til å kjøpe jord til å fø på en hel familie? For familie skal han ha, kone og … mange barn! For barn er synlig velsignelse.

Og dessuten: Når skal de få den fotballplassen som bysjefen har lovet en hel evighet minst?

Framtiden

Hva tenker du om framtiden? Ja – hva er framtiden?

Noen tenker på hva som skal skje i morgen eller i neste uke og en har lagt sine planer. Du har kanskje tenkt å reise på en fin tut, du skal kanskje spille en viktig fotballkamp, kanskje du skal møte nye og spennende mennesker. Dette gleder du deg til. Men kanskje det skal skje noe du også gruer deg for. Du skal kanskje ha en viktig prøve på skolen, kanskje du skal til en større undersøkelse på skolen, kanskje du skal i en begravelse.

Dette er eksempler på hva som kan skje i den nære framtid. Men dersom du tenker lenger framover, da blir det straks vanskelig å si hva som kommer til å skje.

Hele Bibelen er preget av tanken på framtiden. Det ser vi allerede i syndefallsfortellingen, 1 Mos 3. Det skjedde en katastrofe i skaperverket når menneskene hørte på Den onde og brøt med Guds vilje. Katastrofen rammet både naturen, fellesskapet mellom menneskene og mennesket selv:

  • Naturen ble underlagt ødeleggelse og forgjengelighet.
  • Adam og Eva ville ikke ta ansvar for sine handlinger og skylte på hverandre.
  • Menneskene rammes av døden.
  • Menneskene måtte forlate Edens hage.

Dette gjør at menneskenes liv etter syndefallet ble preget at vilkårene i det falne skaperverket. Men Gud forlot dem ikke og Han sørget for at de fikk alt de trengte for å kunne leve i verden. Samtidig gav Gud et løfte om at alt det onde skulle ta slutt en gang og en ”ny himmel og en ny jord” skulle komme.

En ganske annerledes jord

I Bibelen står det mye om hvordan vi mennesker skal leve på jorda slik at den kan bli et godt sted å være. Gud er opptatt av at vi skal leve sammen på en god måte og bry oss om hverandre. Samtidig sier Bibelen også noe om at livet slik vi har det på jorda nå, ikke skal vare evig. En dag skal Gud runde av det hele og lage noe helt nytt. Det skal bli en ny himmel og en ny jord, sier Bibelen. Der skal forholdene være mye bedre enn de er her på jorda i dag. Les for eksempel Jes 65,17ff om hvilke dyr som skal leve fredelig side om side; noe de i hvert fall ikke gjør i dag. Den siste boka i Bibelen har også noen fantastiske beskrivelser av forholdene slik de skal bli:

Åp 21,1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.

Åp 21,3–4 Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.»

Ikke mer død og sorg, skrik og smerte. Da kan man trygt si at det blir annerledes enn i dag. Det vi kaller det kristne framtidshåpet, er knyttet til det Guds ord sier om hvordan ting skal bli en gang i framtida. Det har gitt mennesker mot og håp når livet nesten ikke har vært til å holde ut. Tanken på gleden og det gode livet i den nye verden Gud skal skape, gjør at lidelsen og vanskene blir lettere å bære.

Ondskapen får siste ordet?

–Flott, sier mange, det er noe å se fram til. Men hva med alle som har lidd urettferdig her på jorda, hva med alle skrikene som ingen har hørt eller brydd seg om? Og hva med alle voldsmenn og mordere og overgripere som har fått herje fritt, skal de bare slippe unna uten noe oppgjør?

Nei. I følge Bibelen skal Gud en dag ta tak i all uretten som har funnet sted opp gjennom tidene, og holde dom. Mange av dem som lider og undertrykkes i dag, har ikke mye håp om en rettferdig avgjørelse i sin sak her i livet. For dem er det en viktig trøst at retten en dag likevel skal seire. Ondskapen, terroren og torturen skal ikke få det siste ordet. Tvert imot venter straffen på dem som sto bak alt dette. Jesus seiret over det onde og Den onde da han døde på korset. Denne seieren skal alle som tror på Ham, arve helt og fullt.

Åp 21,7–8 Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg skal være hans Gud, og han skal være min sønn. Men de feige, de vantro og vanhellige, de som myrder og som driver hor, trollmenn og avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død.»

Epletrær i ventetida

Vi venter altså på at Gud en dag skal holde dom. Hva skal vi gjøre mens vi venter? Minst mulig – så vi ikke gjør noe galt? Reformatoren Martin Luther hadde en mye bedre tanke. Han sa at dersom han fikk vite at dommedag kom i morgen, ville han gå ut i hagen i dag og plante et epletre. Ganske meningsløst egentlig. Det Luther ønsker å si med dette, er at vi som venter på Jesu gjenkomst, skal arbeide hardt for å lindre nød, bekjempe synd og ondskap og drive med byggende arbeid av alle slag – helt fram til dommedag. Et passivt venteliv er ikke aktuelt for de kristne.

Bibelen sier altså at vi mennesker ikke for alltid skal holde til på jorda slik den nå er. Vi vet også at vi greier ikke lage et fullkomment rike her på jorda. Derfor kan det himmelske håpet være en viktig inspirasjon for oss når vi planter epletrær og bygger hus og strever med å gjøre livet så godt som mulig for oss selv og andre.

Det gode livet – et annet sted?

En gang, mange hundre år før Kristus, var israelsfolket tatt til fange og bortført til Babylon, et land langt øst for Israel. Der satt de motløse og nedtrykte og lengtet hjem til husene og hagene sine i Israel og til tempelet i Jerusalem. De tenkte at det nok bare var kort tid før Herren ville sørge for at de kom hjem igjen.

Svaret de fikk gjennom profeten Jeremia, ga dem noe å tenke på:

Jer 29,4–7 Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, til alle dem jeg har ført bort fra Jerusalem til Babylonia: Bygg dere hus og bo i dem, plant hager og spis frukten fra dem! Ta dere koner og få sønner og døtre! Finn koner til sønnene og gift bort døtrene deres, så de kan få sønner og døtre. Der skal dere øke i tall og ikke minke. Se til at den byen som jeg har ført dere bort til, må ha fred og fremgang, og be til Herren for den! For når det går den vel, går det også dere vel.

 

Paulus sier noe av det samme i Ef 2,8–10:

For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.
Slik vil Gud at også vi som lever i dag skal innrette oss mens vi er her på jorda. Vi skal stå på der vi bor, og vise kjærlighet og omsorg for menneskene omkring oss. Håpet om en ny jord utfordrer til enda større innsats for alle som fortsatt lider på den gamle jorda.

Oppgaver

Hva husker du fra dette kapitlet?

1.      Hva menes med ‘den nye jord’?
2.      Hva kommer til å skje med alle dem som har begått forbrytelser, men aldri fikk noen straff før de døde?
3.      Hva mente Luther med epletre-eksemplet sitt?
4.      Hva var det israelittene i fangenskap i Babylon ikke hadde skjønt?

 

Hva mener du om dette:

1.      De unge i dag er ganske nærsynte og har bare fokus på sin egen lille verden. De bryr seg lite om de store problemer og utfordringer vi står overfor i samfunnet. – Er du enig i det?
2.      Det er viktig å bli kjent med hvordan unge i andre deler av verden tenker om framtida, sier enkelte. – Det blir bare tull når vi skal prøve å løse andres problemer, svarer andre til det. Vi har nok å ta fatt i her. Dessuten er problemene de sliter med i Afrika helt forskjellige fra de vi har. – Hva tenker du om dette?
3.      De kristne er mer opptatt av himmelen og mye mindre av sine medmennesker og livet her på jorda, sier noen. – Er du enig?
4.      Tanken på himmelens glede gjør at livet på jorda blir lettere å holde ut for dem som lever i mye lidelse. Dette kan lett bli en virkelighetsflukt og gjør at de ikke tar kampen opp mot galskapen i verden, hevder enkelte. – Er det riktig?
5.      Bibelen sier at en dag skal Gud skape en ny himmel og en ny jord, mye bedre enn den vi har nå. Dette skal vi ha forventninger til, sier Guds ord. Samtidig utfordres vi til å kjempe for fred, rettferdighet og bedre forhold for menneskene den tida vi er her på jorda. – Blir det ikke håpløst å gjøre begge deler samtidig?
6.      Dommedag betyr også at alle terrorister, tyranner og diktatorer som ikke har fått sin straff her i livet, vil bli dømt. Tanken på dette gir trøst hos mange som i dag lider urettferdig. –Dette er ren hevnlyst, sier noen. Bør det ikke være en større kristen utfordring å legge noe bak seg, si at gjort er gjort og heller fokusere på framtida? – Hva tenker du om dette? Kan du gi eksempler på noe tilsvarende i vår egen hverdag? – Hva tenker de om dette hjemme hos deg?
 

Oppgaver:

1.      Det er mange måter å engasjere seg på dersom man er opptatt av det som skjer i samfunnet. De politiske partiene har egne avdelinger for ungdom. Mange organisasjoner utfordrer de unge til å ta ansvar, både her i Norge og internasjonalt. Kirken og misjonsorganisasjonene har også slike program. Noen slike organisasjoner er: Attac, Changemaker, Framtiden i Våre Hender, Team Nettverk, Focus Team, Act Now og andre. – Noen i klassen får i oppgave å presentere hva disse organisasjonene står for. Inviter en eller flere av disse organisasjonene til å besøke klassen og snakke om framtida slik de håper den skal bli.
2.      Visjoner for framtida er viktig å ha. Men hvilke visjoner har vi? – Ta en runde på dette i klassen. Sett opp en liste over de forskjellige visjonene dere har for framtida, for hvordan Norge og verden kan bli et bedre sted å leve. Forsøk å tenke ’annerledes’, gjerne litt sprøtt. Hva er viktig, verdifullt og godt for menneskene?
3.      Et engasjement for en bedre framtid må få noen følger for hvordan vi selv lever våre hverdagsliv dersom det skal bli troverdig, hevder noen. Diskuter om dette er riktig. Sett opp noen forslag til hvordan min måte å leve på kan gjenspeile mitt engasjement for en bedre framtid for menneskene. – Ta også en kveldsmat-debatt på dette med de hjemme hos deg.
4.      –Dersom jeg vet at dommedag kommer i morgen, da går jeg ut i hagen i dag og planter et epletre, sa Martin Luther. Genialt, sier noen, sånn må vi tenke. Meningsløst og selvmotsigende, sier andre. – Diskuter i klassen hva dere synes om epletretanken.
5.      Israelittene i Babylon fikk beskjed om å slå seg til i landet der de var fanger, plante og bygge, gifte seg med babylonerne og ha fellesskap med dem. Bibelen sier andre steder at vi ikke skal blande oss med denne verden og bli lik dem i liv og tanker. – Skriv på tavla fem gode grunner for Babyloniatenkningen, og fem for ’vær forsiktig’-tenkningen. Hvordan kan man leve ’i verden’ uten å bli for mye ’av verden’? Og hvordan kan man være positivt opptatt av den nye himmel og jord uten at himmelfokuset tar overhånd?
6.      Mange afrikanere lever hele sitt liv i sult, mangler og sykdom. De rike landene har brukt mange ord på å forklare afrikanerne at de snart skal få det mye bedre. I stedet blir Afrika bare fattigere, deres egne naturressurser stjeles fra dem, mens gjelda deres til den rike del av verden øker. – Bør norske misjonærer i Afrika dempe forkynnelsen om den nye himmel og jord og heller øke fokus på kampen for et bedre liv på jorda? Eller bør de tvert imot snakke enda mer om hvor fint de engang skal få det i himmelen, siden livet her nede bare blir verre? – Ta debatten i klassen. Finn også ut hva de tenker om dette hjemme hos deg.
Publisert med tillatelse © NLA Forlaget