I dette kapitlet skal vi se hvordan de første kristne møtte utfordringer i Det romerske riket.

 

Kort sammendrag
Keiser Augustus ble enehersker i Romerriket rundt 30 år før Jesus ble født.

Romerne bygde gode veier i hele riket.

Et rike trenger et felles språk for å fungere.  Latin og gresk ble brukt i offentlig administrasjon og handel. De fleste forsto enten latin, gresk eller begge språk.

Nettverket av veier og det at alle kunne snakke sammen på et felles språk, bidro til at de kristne økte raskt i antall.

De som ble kristne, fortalte det videre til alle de møtte. Unge og eldre, slaver og frie, rike og fattige ble forandret av å tro på Jesus. Dette skapte nysgjerrighet, den kristne troen var smittsom!

 

Mange guder: plukk og miks din egen tro
I Romerriket levde mange religioner, guder og tradisjoner side om side og til dels i blanding. Alle kunne få be til den guden de likte best, så lenge man passet på å ære keiseren. Mange ba også til keiseren som en gud. Romersk religion var kjennetegnet av bønner, seremonier og offer.

 

Keiserdyrkelse i Romerriket
De som ikke ble for fanatiske eller truet politiske interesser, kunne tro hva de ville. Men mange keisere ville bli dyrket som en guddommelig person. Jødene kunne ikke gå med på dette, så de ble fritatt. Men at en ny gruppe, de kristne, skulle si nei til å brenne røkelse foran keiserens bilde ble ikke godtatt. Derfor møtte kristne til tider motstand og ble noen steder forfulgt.

 

Filosofer og kristne langs veiene
Det var også mange vandrepredikanter som reiste rundt og underviste om de gamle filosofene. De fleste hadde én ting felles, nemlig skepsis til det å tro på mange guder (polyteisme). Noen trodde ikke på en gud overhodet, mens andre hadde tanker om en fjern guddom.

Mange kristne ble også vandrepredikanter. De brukte de samme veiene og det samme språket som filosofene, men de hadde et nytt og helt annerledes budskap.

 

Paulus på Areopagos, i Aten
I sin tale på Areopagos brukte Paulus språk og eksempler som tilhørerne forsto. Han viste til deres egen litteratur som de satte høyt. Han gav dem også ros for å være religiøse, de hadde en tro. Paulus fortalte så at han hadde sett et alter for en ukjent gud hos dem, og at han faktisk kjente denne ukjente guden!

Paulus oppfordret folk til å vende seg bort fra avgudene og til tro på den ene, sanne Gud som hadde vist seg i mennesket Jesus.

Areopagostalen er et eksempel på at evangeliet må fortelles på ulikt vis til ulike mennesker. Paulus talte annerledes til ikke-jøder enn til jøder.

 

De første martyrene i Romerriket

  • Biskop Ignatius fra Antiokia.
  • Biskop Polykarp fra Smyrna i Lilleasia. Han er kjent for å ha sagt dette til stattholderen som dømte ham til døden: I 86 år har jeg tjent ham
    [Jesus], aldri har han gjort meg noe ondt. Hvordan kunne jeg tale ille om kongen som har frelst meg?
  • Den kristne filosofen Justin. Gikk omkring i filosofkappe og forsvarte kristen tro offentlig.

 

Katakombene
Da de tidligste kristne ble forfulgt, gjemte de seg i store, underjordiske gravplasser i nærheten av Roma. Katakombegangene er omtrent 1000 kilometer og det er begravd 6 millioner døde i dem. Bare en del av gravgangene ble brukt av kristne. Det finnes tusener av bilder og innskrifter på veggene etter de kristne.

 

Viktige endringer i Romerriket

  • I 311 kunngjorde keiser Galerius at kristendom var en lovlig religion.
  • I 313 bestemte keiser Konstantin den store at kristendom skulle være likestilt med andre religioner.
  • Under keiser Theodosius den store ble det forbudt å dyrke hedenske guder.
  • Da Theodosius døde i 395, ble Romerriket delt i et vestlig og et østlig rike.
  • Det vestlige riket gikk til grunne i 476. Kristen tro levde videre i Europa.

 

Rett lære
De første kristne opptatt av å ta vare på rett lære, slik som også Jesus og apostlene hadde vært. Å tilpasse kristen tro til jødedommen, var en naturlig fristelse. En annen fristelse var å tilpasse seg gresk filosofi.

  • Markion skapte splittelse blant de første kristne. Han mente at Det gamle testamentet kun tilhørte jødene. Gud i Det gamle testamente hadde ikke noe med Jesu Kristi far å gjøre. Han mente altså at profetiene om Messias i GT ikke pekte mot Jesus.
  • Arius lot gresk filosofi prege sin kristne tro så mye at det ble til vranglære. Han mente at Jesus var lærer og forbilde, ikke frelser. Arius mente at man ikke skulle tilbe Jesus. For å ta et oppgjør med disse tankene, ble det kalt sammen til et kirkemøte i Nikea. Resultatet ble Den nikenske trosbekjennelsen, som er en felles kristen bekjennelse den dag i dag.

 

To kirkefedre

  • Hieronymus oversatte Bibelen til latin, og på den måten fikk man en samlet bibelutgave.
  • Augustin var fra Nord-Afrika og ble oldtidens fremste kristne tenker. Har skrevet om frelsen på en klargjørende måte og ble en viktig inspirator for Luther. Dessuten hadde han tanker om forholdet mellom kirken og de verdslige myndighetene.

 

Ørkenfedre med to tanker
To tanker preget mange kristne i oldtiden: «Jesus kommer snart igjen» og «en kristen må leve et rent og hellig liv».

Noen flyttet derfor ut i ørkenen for seg selv. Disse kalles ørkenfedre. De ville unngå verdslig påvirkning og leve for Gud i bønn. Men mange besøkte dem for å få åndelig inspirasjon. Skriftene til slike ørkenfedre leses fortsatt i dag.

Publisert med tillatelse © NLA Forlaget