Dette kapitlet handler om Hans Nilsen Hauge. Han var en kjent forkynner og initiativtaker til ny industri. Han møtte mye motstand og satt mange år i fengsel.

 

Hans Nilsen Hauge

På siste halvdel av 1700 tallet gjaldt fortsatt konventikkelplakaten i kirken. Prestene måtte godkjenne alle møter som ble holdt. Misnøyen økte blant folk. Hans Nilsen Hauge (1771-1824) var en ung bondegutt fra Hauge i Tune, Sarpsborg. Han protesterte mot denne ordningen og ble snart kjent over hele landet.

 

Nevenyttig lesehest

Hans var nummer fem av ti søsken. Mange av søsknene døde før de ble voksne. Da Hans var 13 år var han med å ro et høylass over elva Glomma. Båten gikk rundt, og alle falt i elva. Det var så vidt han overlevde. Denne hendelsen satte dype spor i sinnet hans. Han tenkte ofte på livets alvor og hva som ville skje etter døden.

Hans leste mye kristen litteratur, som prekensamlinger av Martin Luther og Heinrich Muller, Pontoppidans forklaring og ei bok av Johan Arndt. Men han var nøye med å sjekke om det stemte med Bibelen.

Han fikk ikke mye skolegang, men var flink til å snekre, smi og drive med småhandel. På den tida var det omgangsskole noen uker i året. Resten av tida hjalp han til med arbeidet på gården. Han var også lensmannsdreng og hjelpegutt hos lensmannbror.

Da han ble 24 år, ble han fristet til å prøve bylivet i Fredrikstad, selv om søsteren advarte han mot fristelsene der. Her lærte han ulike håndverk som skulle bli nyttige senere i livet. Men han fikk også dårlige venner. Han drakk seg full en gang og dette angret han fryktelig på senere. Ikke lenge etterpå reiste han hjem til gården.

 

Omvendt i vårronna

Så skjedde noe som forandret hans liv. En dag i våronna pløyde han mens han sang salmen “ Jesus din søte forening å smake”. Etter andre verset som sier “ styrk du meg kraftig i sjelen her inne, at jeg kan kjenne hva Ånden formår”, hadde han en merkelig opplevelse. “ Mitt sinn ble så oppløftet til Gud at jeg ikke sanset meg eller kan fortelle hva som foregikk i min sjel, fordi jeg var utenfor meg selv, “ forteller han. Samtidig kjente han en sterk anger for at han ikke hadde tjent den gode Gud slik han skulle. Hva skulle han gjøre?

Han hørte en sterk stemme inne i seg som sa: “Du skal bekjenne mitt navn for menneskene og formane dem til å omvende seg”. Hauge så på denne opplevelsen i 1796 som sin omvendelse. Han kjente et sterkt kall til å vise andre veien til Jesus. Vi sier ofte at vi har fått et kall når vi kjenner at Gud vil ha oss til å gjøre en bestemt oppgave.

 

Bånn gass i arbeidet

Da Hans kom hjem den kvelden, lyste han av glede og snakket varmt om Guds kjærlighet. To av søstrene ble sterkt grepet av det han fortalte, og siden moren og de andre søsknene. De tre første ukene etter opplevelsen hadde ikke Hauge lyst på verken mat eller drikke og han sov bare 2-3 timer hver natt. Han brukte all tid til å lese i Bibelen og snakke med folk.

Han begynte å snakke med folk i nærheten, men gikk snart ut på veiene til bygdene rundt. Hans ord var enkle og inntrengende, og mange ble grepet. Folk tok et oppgjør med sin gamle livsstil og ville leve helt og fullt for Gud. Det ble vekkelse i bygdene.

En vekkelse betyr at mange mennesker forstår at de har syndet mot Gud og angrer på feil og onde ting de har gjort og ønsker å ta imot troen på Jesus.

Med hardt arbeid hadde Hauge på 2 måneder både arbeidet på gården, startet en vekkelse, hjulpet mange mennesker, gransket Bibelen og skrevet en bok:

“Betraktninger over Verdens Daarlighed”. Den trykte han i Kristiania for sparepengene sine.

 

Oversikt over Hauges liv

* 1771    Hauge blir født

* 1796     Hauge blir omvendt

* 1797-1814 Hauge drar til fots rundt i landet. Han blir arrestert 10 ganger i denne perioden.

* 1824     Hauge bosetter seg i Kristiania og gifter seg

* 1824     Hauge dør

 

Norge rundt – til fots

Hauge begynte å reise rundt i Norge- for det meste til fots. Først dro han til Østlandet. Etterhvert kom han til Lista, Jæren og videre langs Vestlandet. Så reiste han til Trøndelag og nordover til Tromsø. Han reiste i 7 år. Mens han gikk, pleide han å strikke strømper og luer for å utnytte tida. Når han kom fram til folk, hjalp han til med arbeidet på gården. Om kvelden samlet han folk til møte og forkynte Guds ord. Overalt ble det fulle hus og flere steder ble det vekkelse.

Konventikkelplakaten forbød egentlig slike samlinger som ikke var godkjente av presten. Derfor pleide Hauge å invitere presten for ikke å bryte loven. Men han ville uansett forkynne Guds som han var kalt til.” En skal lyde Gud mer enn mennesker”, står det i Ap.gj. 5,29.

Folk fortsatte å samles til husmøter etterat hauge var reist videre. De leste Bibelen, noen talte og deretter samtalte de om troen på Jesus og om kristenlivet. Kvinnene var ofte mer aktive i dette enn det som var vanlig på den tida. Hauge var i ferd med å starte en folkebevegelse.

Hauge kunne ofte anklage prestene på møtene for å være mer opptatt av penger enn menneskers frelse. Prestene følte han ble en konkurrent og la ham for hat. Både biskoper og embetsmenn klagde på han.

Han ble arrestert første gang i 1799, tre år etterat han hadde begynt å reise. Han ble anklaget for å holde ulovlige møter. Myndighetene fryktet at hans virksomhet skulle føre til opprør mot embetsmakten, fordi han ikke fulgte prestenes forbud mot å forkynne. Man var også redd for at han skulle oppmuntre folk til løsrivelse fra Danmark. Han ble arrestert 10 ganger og fengslet for kortere og lengre perioder i årene mellom 1797 og 1814. Hauge satt i tilsammen 10 år i fengsel pga konventikkelplakaten.

 

Konventikkelplakaten

 

 

 

Salt, papir og fisk til folket

På tross av arrestasjonene, reiste Hauge omkring i Norge. Han reiste tilsammen mer enn 15000 km – mest til fots. Han var også i Danmark en gang. Der lærte han nye ting om handel og industri som kunne være nyttig i Norge.

Hauge var en dyktig forretningsmann og industribygger. Han sa at Gud har gitt oss alt vi har, og derfor tilhører både tid, penger og krefter Han. Vi skal ta vare på det og bruke det til det gode. Arbeid er en god gave som vi skal bruke til å tjene andre og samfunnet. Han mente at økonomisk framgang var resultat av hardt arbeid og en enkel levemåte, “ Dovenskap er like ille som drukkenskap”, sa han.

I Drammen startet han en papirfabrikk og et spinneri. I Tønsberg satte han i gang et saltkokeri og i Kristiansand et trykkeri. På Vestlandet og i Nord- Norge handlet han med fisk. Han hjalp også venner til å begynne med handel og industri. Dette skapte levebrød for mange mennesker. Hauge bidro på denne måten til at Norge utviklet seg fra et jordbruksland til et industriland.

 

Fengselstida- mange vanskelige år

Hauges fiender beskyldte han og tilhengerne hans for økonomisk svindel fordi arbeidet deres gikk så godt. Dette var jo ikke sant, men regjeringen i København begynte å undersøke Hauges virksomhet. I 1804 sendte biskopen i Kristiansand klagebrev til kongen. Her ble han kalt for svermer og anklaget for løsgjengeri og brudd på handelsloven, trykkefrihetsloven og konventikkelplakaten. Han ble denne gang fengslet i nesten 10 år.

De fire første årene satt han strengt bevoktet i et elendig uthus i Kristiania med brev- og besøksforbud. Dette oppholdet brøt han ned fysisk og psykisk, og det var vanskelig for han å tro. I 1811 var han så syk at det var uforsvarlig å ha han i fengsel. Han fikk bo hos broren, Mikkel, på Bakkehaugen gård i Kristiania, til rettsaken kom opp.

I 1809 slapp han ut for noen måneder. Norge fikk ikke importere salt pga krigen mellom Danmark og England. Siden Hauge hadde kunnskaper om saltutvinning, fikk han reise rundt og starte saltkokerier. Deretter måtte han i fengsel igjen.

I 1813 ble han endelig dømt: 2 års straffearbeid på Akershus festning, etter 9 år i fengsel. Saken ble anket og straffen omgjort til en bot på 1000 riksdaler, som venner hjalp til med å betale. Dette skjedde i 1814, samme år som Norge fikk sin grunnlov.

Hauge bodde sine siste år på Bredtveit gård i Kristiania. Han var ikke frisk nok til å reise, men gjorde gården til et mønsterbruk. Han giftet seg med Andrea Nyhus og fikk en sønn, Andreas. Andrea døde under fødselen. Senere giftet han seg igjen. I årene som kom, skrev Hauge 11 av sine 40 bøker. Han var Norges mest produktive og mest leste forfatter i første halvdel av 1800- tallet. Bøkene var en viktig årsak til at haugianismen slo rot i hele landet. Hauge døde i 1824, bare 53 år gammel.

 

En av Norges største

Hans N. Hauge har hatt stor betydning i norsk historie. Han ble årsak til en vekkelse som førte til et fornyet kristenliv for folk mange steder i landet. Vekten på alvor, bot og omvendelse førte til en åndelig oppvåkning for Den norske kirke.

Hauge ønsket ikke å bryte med kirken selv om den hadde påført han så mye lidelse. Han gikk alltid til gudstjeneste, og ba folk gjøre det samme. Men fordi han oppfordret vanlige folk til å ta større åndelig ansvar, vokste etter hvert bedehusene fram. Der ga han mange kvinner lederansvar og bidro til større selvfølelse for bøndene. De våget dermed oftere å ta til motmæle mot embetsstanden.

Hauges kombinasjon av kristentro, forretningsliv og nyskapende arbeid var forløper for industrialiseringen senere på 1800- tallet. Hauges etterfølgere, haugianerne, spilte en viktig rolle i det kommende politiske liv. Blant Eidsvollsmennene i 1814 var det allerede 3 haugianere. I 1850 var 1/3 av stortingsrepresentantene haugianere.

Det er ingen tvil om at bondesønnen fra Tune i Østfold er en av de mest betydningsfulle menn Norge har hatt.

Publisert med tillatelse © NLA Forlaget