Denne undervisningsressursen er utarbeidet av Erik Andvik fra NLA Høgskolen og gjengitt med velvillig tillatelse. 

UNDERVISNINGSRESSURS: Her er en undervisningsressurs i tre deler om  seksualitet, samliv og kjønn utfra katolsk lære. Du finner et eget hefte om ‘Kroppens teologi’, samt PPT og oppgaver. Kort sagt er ‘Kroppens teologi’ ikke en lære om kroppen, men av kroppen. Kroppens teologi handler om hva kroppen forteller oss om Gud.

Folkehelse og livsmestring

  • I KRLE handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at elevene skal få utforske eksistensielle spørsmål og svar. Arbeidet med faget gir elevene kunnskap om menneskeverdet og hvordan dette forankres i ulike religioner og livssyn. Kristent menneskesyn gir fremtidshåp, det understreker alle menneskers verdi og at alle kan bety noe for andre, selv når de strever med å mestre livet. Faget bidrar til å utvikle elevenes evne til å reflektere over etiske spørsmål og problemstillinger som gjelder identitet, kjønn, seksualitet og psykisk helse, og setter dem i stand til å bygge fellesskap og ta ansvar for seg selv og andre.

Kompetansemål etter 10.trinn, KRLE:

Om heftet Kroppens teologi 

St Rita Radio og St Paul menighet har sammen utgitt et hefte om Kroppens teologi. Hefte er laget for tenåringer og oppover. Heftet består av 16 sider som forklarer den katolske lære knyttet til kropp og seksualitet.

Heftet er skrevet av Erik Andvik og kan bestilles fra St Rita radio.

Om ‘Kroppens teologi’

Er ditt mål i livet å være lykkelig? Bra! Da har du akkurat samme mål som Gud har for deg! Ble du overrasket nå? Mange tror kristen etikk handler om å undertrykke det vi vil og gjøre det vi bør. De tenker på moral som regler for hvordan vi skal leve slik at Gud blir fornøyd. Men dette er snudd på hodet! Guds intensjon med å skape oss var faktisk at vi skulle være lykkelige. Derfor skapte han oss slik at vi er naturlig tiltrukket av det som gjør oss lykkelige. Og det som gjør oss lykkelige, er alt som er godt, vakkert og sant.

Den tidligere pave, Johannes Paul II, var veldig bevisst på dette. Han sa at innerst inne er ikke etikk og moral noe som er pålagt mennesket utenfra, men noe som veller opp innenfra. Vi har moral i oss på grunn av hvordan vi er skapt. Når vi ser det gode, kjenner vi at det vekker gjenklang, og vi tenker, «Ja, det er dette jeg vil!».

Selvfølgelig kan vi også bli tiltrukket av ting som ikke er gode. Men det virkelig gode er ikke bare noe som gir en kortvarig følelse av lykke. Om det ikke var mer enn dette, kunne vi bare ta en pille. Nei, det gode er det som oppfyller hva det er å være et menneske. Og det er det som vi innerst inne lengter etter.

Etikk handler altså om å søke etter det som gir oss ekte lykke. Men det er kanskje vanskelig å tenke slik om katolsk samlivsetikk. Kirken tar noen standpunkter som mange i det moderne samfunnet ser på som håpløst gammeldagse og utdaterte. Kirkens lære kan vel umulig være noe som vil gjøre oss lykkelige?

Dette forsto pave Johannes Paul II. Helt fra han først ble prest, var han mye sammen med unge mennesker. Han forsto at etikk og moral ikke kunne tres nedover hodet på folk. Hvis unge mennesker skulle følge Kirkens samlivsetikk, måtte de først få en begrunnelse som ga mening, en forklaring på hvorfor Kirken lærer som den gjør. Men paven var også overbevist om at når unge mennesker først fikk se skjønnheten i Kirkens lære, ville de faktisk tenke, «Ja, det er dette jeg vil!» Med denne hensikten utarbeidet paven en undervisning som han kalte for «Kroppens teologi». Kroppens teologi er forklaringen på Kirkens lære om sex og samliv. Vi vet gjerne allerede hva Kirken sier. Kroppens teologi forteller oss hvorfor den sier det.

Hva er ‘Kroppens teologi’?

Teologi betyr lære om Gud. Kroppens teologi handler ikke om hva Gud forteller oss om kroppen, men om det motsatte: Hva kroppen forteller oss om Gud.

Pave Johannes Paul II kalte kroppen for «det femte evangelium». Her sier han noe så radikalt som at dersom vi ikke hadde de viktigste bøkene i det nye testamentet – Matteus, Markus, Lukas eller Johannes – så kunne vi likevel ha lest evangeliet direkte av kroppene våre. Evangeliet er rett og slett stemplet inn i kroppene våre. Hvordan det?

Evangeliet betyr «den gode nyheten». Hva er den gode nyheten? Det er at Gud har gitt oss en gave, faktisk den største av alle gaver: Gud har gitt oss seg selv. Det er dette vi feirer hver gang vi mottar den hellige eukaristien i messen. Dette er den sentrale tanken i Kroppens teologi: Gaven – Gud gir seg selv til menneskene.

For å forstå hva som menes med at kroppen forteller oss om Gud, må vi først forstå en viktig ting om Gud. Vi kristne tror på én Gud, men vi tror ikke på en ensom Gud. Selv før han skapte mennesker har Gud aldri vært alene. Fra evighet er Gud tre personer: Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Vi kaller dette mysteriet for «treenighet» (tre-én-ighet); tre personer i én Gud. En annen måte å si dette på er tre personer i forening (for-én-ing). Forening betyr å være sammen, å være ett. Forening er også en god måte å tenke på kjærlighet. Når du er glad i noen, er det på en måte som om du er ett med dem: Du føler med dem. Når de er glade, blir du også glad. Hvis de har det vondt, er det også vondt for deg.

Gud er altså ikke ensom; han er tre personer forent i fullkommen kjærlighet for hverandre. Gud skapte ikke verden og oss mennesker fordi han manglet noe, men for å dele denne kjærligheten med flere. Vi er skapt til å delta i det fullkomne kjærlighetsforholdet som alltid har vært der i den evige Treenigheten. Dette er Kirkens svar på spørsmålet om hvorfor vi er til: Vi er skapt til forening med Gud som er evig kjærlighet.

Kroppen er et bilde

Men hva har dette med kroppen å gjøre? Jo, kroppene våre er skapt og formet som et synlig fysisk bilde på denne evige foreningen i kjærlighet. Det er forening som er nøkkelen til å forstå kroppene våre. Dette ser vi allerede i bibelens første bok når Gud skaper de første menneskene. Der står det:

«Gud skapte mennesket i sitt bilde» (1 Mos 1,27).

Mennesket er et bilde på Gud. Men det er ikke bare mennesket generelt som avbilder Gud. Det står også at han skapte dem «som mann og kvinne» og at «de to skal være én kropp». Å være én kropp er en annen måte å si at de kommer sammen seksuelt, kroppene blir forent. Menneskene er bilder av Gud både som enkeltpersoner, og som to ulike kropper som kan bli én kropp i seksuell forening. Selve foreningen mellom mannen og kvinnen er et bilde av Gud som de to ikke kan uttrykke hver for seg. Foreningen mellom mannen og kvinnen peker på den evige foreningen mellom Gud og mennesker som han har skapt oss til å delta i.

Bibelen gir oss ulike bilder for å forklare forholdet mellom Gud og mennesket. For eksempel: Gud er vår Far, og vi er hans barn, Gud er hyrden, og vi er sauene, Gud er kongen, og vi er hans borgere, Kristus er vintreet, og vi er greinene, osv. Men ett av bildene i Bibelen har en spesiell plass, og det er relasjonen mellom mannen og kvinnen. I Efeserbrevet skriver Paulus følgende (og siterer 1. Mosebok).

«Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp. Dette er et stort mysterium: jeg tenker på Kristus og Kirken» (Ef 5,31-32).

I Bibelen fremstilles Kristus som brudgommen og vi (Kirken) som hans brud. Paulus kaller dette for et stort mysterium. Mysterium er fra det greske ordet mysterion, som ble oversatt til latin som sacramentum, på norsk sakrament. Forholdet mellom mann og kvinne i ekteskapet er i katolsk forståelse et sakrament. Pave Johannes Paul II kaller ekteskapet for «prototypen» på alle sakramentene. En prototyp er det første eksemplaret av en ting man skal lage flere av, som fungerer som mønster eller modell for alle senere utgaver. Ekteskapet er prototypen fordi det er det første sakramentet kronologisk – det er gitt oss allerede ved skapelsen. Ekteskapet er også et mønster for de andre sakramentene. Alle sakramentene handler om foreningen mellom Gud og mennesket, men ekteskapet representerer denne foreningen på en konkret, billedlig måte: Når vi ser på kroppen vår, om vi er mann eller kvinne, gutt eller jente, ser vi at den er formet på en måte som peker mot en forening. På den måten forteller kroppene oss også om hva Gud er – forening – og om hva alle mennesker er – skapt til å være forent med Gud.

Tre komponenter

Den seksuelle foreningen mellom mann og kvinne handler altså samtidig om en mye større fortelling. For at foreningen mellom de to virkelig skal uttrykke Guds kjærlighet og forening med menneskene, er det tre komponenter som hører med. Hver av disse tre komponentene peker på noe i vårt forhold til Gud. Vi kan tenke på det som et enkelt puslespill med tre brikker som hører til for at bildet skal bli helt.

Foreningen mellom de to må være:

  1. Komplementær
  2. En total gave
  3. Livgivende

Den første brikken forutsetter at mannen og kvinnens kropper er komplementære. Det betyr at de utfyller hverandre, slik for eksempel en nøkkel og en lås er komplementære: En nøkkel ville ikke gi mening om det ikke fantes noe som heter en lås. Og en lås ville ikke gi mening om det ikke fantes noe som heter en nøkkel. På samme måte er det ikke mulig å forstå mannekroppen og kvinnekroppen sett i isolasjon fra hverandre. Mannekroppens utforming henger ikke på greip uten at kvinnekroppen finnes, og kvinnekroppens utforming henger ikke på greip uten at mannekroppen finnes.

Dette er helt opplagt ut fra de rent biologiske fakta – vi trenger ikke guddommelig åpenbaring for å skjønne det: Både mannen og kvinnen har organer i kroppen (kjønnsorganene) som kun kan utfylle sin fulle funksjon (å lage barn) når en kropp av motsatt kjønn er involvert. Mannen og kvinnen utfyller hverandre.

Denne synlige fysiske komplementariteten er samtidig et bilde på noe evig og guddommelig, på relasjonen mellom Gud og mennesket. Gud har skapt oss til felleskap med ham. Vi trenger Gud for å leve livet slik det var tenkt etter skaperens hensikt. Vi kan kun fullt ut forstå hva det er å være menneske dersom vi tar Gud med i bildet. Uten Gud gir ikke mennesket mening. Komplementariteten er den første brikken i dette bildet som peker på foreningen med Gud.

Den andre brikken i bildet er gaven. Det at kroppene er komplementære, gjør det mulig for mannen å gi seg selv som en gave til kvinnen, og for kvinnen å gi seg selv som en gave til mannen. Det at kroppene utfyller hverandre – at den ene kroppen har egenskaper som den andre ikke har – gjør det mulig for dem å bli én kropp i seksuell forening.

Men hva består denne gaven i? Er det en gave som bare består av kroppen? Bare for et kort øyeblikk? En natt? Eller er det noe mer? Ifølge Kroppens Teologi er gaven en total gave, ikke bare av to kropper, men av to personer til hverandre. Ved å være naken og sårbar overfor hverandre, uttrykker mannen og kvinnen at de stoler helt og fullt på hverandre og ønsker å gi seg selv totalt til den andre. Og en total gave er en gave som ikke kan tas tilbake. Det er en gave der man gir hele seg selv, for hele livet.

Den seksuelle foreningen mellom to personer er en total gave fordi denne fysiske gaven er et bilde på Guds gave til mennesket, nemlig at Han ga seg selv til oss totalt ved å gi sitt liv for oss på korset. Jesus ga alt, Han holdt ikke noe igjen. For at vi skulle få leve, står det at Jesus

«ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik … Han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja døden på korset» (Fil 2,7-8).

At den kroppslige gaven som mannen og kvinnen gir hverandre består av mer enn en kortvarig opplevelse av nytelse, er innlysende også ut fra de rent biologiske fakta. For det naturlige resultatet av den kroppslige foreningen kan være at et nytt menneskeliv blir til. Den tredje brikken i bildet er altså at det er potensielt livgivende. Den totale gaven mellom mannen og kvinnen omfatter også deres fruktbarhet, deres kapasitet til å samarbeide med Skaperen i å skape nytt liv. Og fruktbarheten er også en del av dette bildet som peker mot menneskets relasjon med Gud: Guds totale gave til oss er også fruktbar. Når Gud gir seg selv til oss, skaper det nytt liv i oss. Vi forblir ikke den samme, men vi blir forvandlet.

I 2. Korinterbrev 5,17 står det at «den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!»

I Kristus er vi blitt nye mennesker.

Sex er et språk

Den seksuelle foreningen mellom mann og kvinne, som bilde på menneskets forening med Gud, inneholder altså tre essensielle komponenter: komplementær, total gave og livgivende. Når en eller flere av disse brikkene uteblir, da er ikke lenger den kroppslige foreningen i stand til å fungere som et bilde på den evige foreningen med Gud.

Den kroppslige foreningen mellom mann og kvinne er altså et rikt, symbolsk bilde som har betydning langt utover det rent fysiske. Språk er også symboler. Vi kan tenke på den seksuelle foreningen som et språk, der mannen og kvinnen sier til hverandre: «Jeg gir meg selv til deg, totalt, uten forbehold, for resten av livet. Jeg er villig til å stå ved din side og oppdra det barnet som måtte komme som frukt av vår forening.» Selvfølgelig er det ikke alle par som mener dette når de har sex! Men det endrer ikke det faktum at det er det de sier med den seksuelle handlingen. For det er ikke vi, men Gud, som har skapt sex og gitt den sin betydning. Akkurat som det er mulig å si noe uten å mene det, så er det mulig å ha sex uten å mene det vi egentlig uttrykker gjennom handlingen. Men da lyver vi med kroppene våre.

Du må ikke tro at Gud ikke liker sex. Han har jo skapt den som en gave til oss, og ønsker at vi skal ha god sex. Men hva er god sex? Ikke den utarmede versjonen som mye i dagens samfunn presenterer for oss, men den fullverdige versjonen som Gud skapte, den som handler om en total livslang gave og bærer i seg muligheten for å skape nytt liv.

Den katolske kirkes seksuallære

Mange tenker at Den katolske kirke har et håpløst gammeldags syn på sex. Men Kroppens teologi kan hjelpe oss å forstå hvorfor Kirken sier det den gjør. Hvis du sier ja til noe godt og vakkert, så innebærer det naturligvis å si nei til alt som er i konflikt med det eller ødelegger det.

Når Kirken sier ja til denne innholdsrike, betydningsfulle oppfatningen av seksualitet, så må den naturligvis si nei til alt som bidrar til å tilsløre den. Dette er Kirkens seksuallære i et nøtteskall. Ifølge Kroppens teologi skal bruk av vår seksualitet alltid inneholde tre essensielle komponenter: komplementær, total gave og livgivende.

Hva tror du Kroppens teologi vil si oss om disse temaene?

  1. Porno
  2. Utroskap
  3. Skilsmisse og gjengifte
  4. Onani
  5. Homofili
  6. Kjønnsskifte
  7. Sølibatet
  8. Kunstig prevensjon
  9. Sex før ekteskapet

Les mer i heftet Kroppens teologi.

Her er også en artikkel av Erik Andvik ‘Hva er kroppens teologi?‘ på nettsiden til ‘Norges unge katolikker’.

Om forfatteren

Erik Andvik er førsteamanuensis ved lærerutdanning på NLA Høgskolen Bergen. Han er også aktiv i St Paul katolske menighet i Bergen, der han blant annet underviser konfirmanter om Kroppens teologi.

Har du spørsmål eller tilbakemeldinger på undervisningsopplegget? Ta gjerne kontakt med Erik Andvik via epost.

Forslag til inndeling av undervisning i tre bolker

  • Undervisning 1: Hvorfor er vi til? Hvorfor skapte Gud mennesker?
  • Undervisning 2: Mannens og kvinnens kropp utfyller hverandre
  • Undervisning 3: Hva sier dette om hvordan sex skal være?